|
Du som velger realfag bør i utgangspunktet være glad i å regne, skrive, lese, uttrykke deg muntlig og være opptatt av digital kompetanse. Du bør ha evnen til å undre deg over naturen og det vi kaller naturvtebskapelige fenomener og forklaringer. Du bør være opptatt av å lete etter sammenhenger innen naturvitenskapelige områder. Du bør like teoretiske fag.
Skolen kan gi deg opplæring og kunnskaper innen fagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi og ????.
Det er stor etterspørsel etter jenter og gutter med interesse for realfagene.
Vi gir studiespesialiserende kompetanse slik at du med gode karakterer kan komme inn på alle universiteter og høyskoler. Du får også realfagspoeng i tillegg til fordypningspoeng når du søker om inntak ved universiteter og høyskoler.
Du vil med en utdanning basert på realfaglig tyngde kunne velge i et utall av yrker senere i livet.
Matematikk R1
Formål
Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken.
Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.
Struktur
Matematikk for realfag består av to programfag: matematikk R1 og matematikk R2.
Matematikk R2 bygger på matematikk R1, som igjen bygger på matematikk Vg1 T.
Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområdene:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
Matematikk R1
|
Geometri
|
Algebra
|
Funksjoner
|
Kombinatorikk og sannsynlighet
|
Matematikk S1
Formål
Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes til å utforske universet, systematisere erfaringer og beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken.
Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk.
Struktur
Matematikk for samfunnsfag består av to programfag: matematikk S1 og matematikk S2
Matematikk S2 bygger på matematikk S1.
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for.
Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområdene:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
Matematikk S 1
|
Algebra
|
Funksjoner
|
Sannsynlighet
|
Lineær optimering
|
Kjemi 1
Formål
Alt i naturen består av stoffer - også alt som lever. Kjemikere utforsker, bestemmer og beskriver hvordan stoffer er oppbygd på mikronivå, og forklarer på dette grunnlaget stoffenes egenskaper og reaksjoner. Utviklingen av kjemisk viten skjer i en vekselvirkning mellom eksperimenter og teori. Vekselvirkningen avspeiles i programfaget kjemi, der planlegging og gjennomføring av forsøk og vurdering av resultater er sentralt.
Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Gjennom programfaget skal den enkelte få innsikt i hvilken betydning kjemisk forskning har for teknologisk og økonomisk utvikling. Programfaget skal bidra til forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. På den måten kan programfaget bidra til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling. Samtidig skal programfaget formidle at det stilles etiske krav til kjemisk forskning.
Struktur
Kjemi består av to programfag: kjemi 1 og kjemi 2. Kjemi 2 bygger på kjemi 1.
Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
Kjemi 1
|
Språk og modeller i kjemi
|
Metoder og forsøk
|
Vannkjemi
|
Syrer og baser
|
Organisk kjemi 1
|
Fysikk 1
Formål
Menneskene har alltid undret seg over naturen og vært opptatt av å forstå den. Gjennom eksperimenter, observasjoner og teoretisk arbeid er fysikerne kommet langt i å finne grunnleggende prinsipper og lover som beskriver og forutsier fenomener i naturen og i universet.
Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv.
Struktur
Fysikk består av to programfag: fysikk 1 og fysikk 2. Fysikk 2 bygger på fysikk 1.
Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Fysikk 1
|
Klassisk fysikk
|
Moderne fysikk
|
Å beskrive naturen med matematikk
|
Den unge forskeren
|
Fysikk og teknologi
|
Biologi 1
Formål
Mennesket har alltid vært avhengig av kunnskaper om naturen for å overleve. Biologisk kunnskap inkluderer alt fra det forunderlige som skjer på mikronivå i det indre av cellene, til samspillet i økosystemene på jordkloden. Mengden av kunnskap øker raskt, og biologi handler om å kunne bruke kjent fagkunnskap til å beskrive og forstå nye fenomener, skape ny kunnskap og delta med faglig kompetanse i samfunnsdebatten.
Programfaget skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og til vurderinger omkring etiske spørsmål. Gjennom programfaget biologi skal den enkelte bli bevisst på at mennesket er en av mange arter, at det er en vekselvirkning mellom menneskene og naturen, og at biologisk kunnskap er en vesentlig forutsetning for en bærekraftig forvaltning av naturressurser og naturmiljø.
Struktur
Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre.
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må sees i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
Biologi 1
|
Den unge biologen
|
Cellebiologi
|
Fysiologien til mennesket
|
Funksjon og tilpassing
|
Biologisk mangfald
|
Informasjonsteknologi 1
Formål
Informasjonsteknologien har hatt stor betydning for samfunnsutviklingen de siste tiårene. Teknologien har i løpet av kort tid endret kommunikasjonsmønsteret i samfunnet og skapt nye arbeidsplasser og lærings- og forskningsarenaer. Samfunnet har behov for mennesker som kan forstå, benytte og videreutvikle informasjonsteknologien, men samfunnet trenger også mennesker med en bevisst og kritisk holdning til hva teknologien gjør med mennesker og samfunn. Informasjonsteknologien gir muligheter for å lage helt nye produkter og tjenester gjennom kreativitet og samarbeid over faggrenser, og bidrar dermed til teknologisk innovasjon.
Programfaget skal gi trening i kreativ tenkning og problemløsning og i å formulere presise beskrivelser og finne generelle mønstre. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvordan informasjon i form av tall, tekster, bilder, grafikk, film, lyd og animasjoner kan struktureres og behandles automatisk som data, og hvilke krav det setter til datamaskiner og annet digitalt utstyr. Gjennom programfaget skal den enkelte få erfaring med bruk av moderne teknologi og relevante utviklingsverktøy, og hvordan sammensmelting av data-, lyd- og bildeteknologi kan gi rom for skapende bruk av teknologien.
Struktur
Informasjonsteknologi består av to programfag: informasjonsteknologi 1 og informasjonsteknologi 2. Fagene er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre.
Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Informasjonsteknologi 1
|
Digital samtid
|
Nettsteder og multimedier
|
Databaser
|
Geofag 1
Formål
Geofag handler om grunnleggende elementer i naturmiljøet, som berggrunn, løsmasser, luft og vann. Dette er naturressurser som spiller en stor samfunnsmessig og økonomisk rolle både lokalt og globalt. I Norge er naturressursene med på å sikre økonomien i samfunnet, og Norge er en sentral bidragsyter på det geofaglige forskningsområdet.
I dag er jord, luft og vann påvirket av menneskelige aktiviteter i så stor grad at det naturlige livsmiljøet forringes eller er truet av ødeleggelser. Ekstreme klima- og værsituasjoner og naturkatastrofer kan kreve mange liv, etterlate seg enorme ødeleggelser og føre til store menneskelige, samfunnsmessige og økonomiske påkjenninger. Kompetanse om forebyggende arbeid og varslingssystemer er sentralt både i lokalt og globalt perspektiv. Programfaget skal gi innsikt i dette feltet, og bidra til at den enkelte kan forstå og følge internasjonale miljødebatter og diskusjoner om bærekraftig utvikling.
Struktur
Geofag består av 3 programfag: geofag 1, geofag 2 og geofag X. Geofag 1 og geofag 2 er bygd opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Geofag X er spesielt beregnet på elever på Vg2 som velger matematikk programfag. Det er bare geofag 1 og geofag 2 som gir full fordypning.
Geofag 1 og geofag X har tre hovedområder felles: jorda i forandring, naturkatastrofer og geofaglig verktøykasse. Geofag 1 omfatter i tillegg hovedområdet geoforskning.
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for.
Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Geofag 1
|
Geoforskning
|
Jorda i forandring
|
Naturkatastrofer
|
Geofaglig
verktøykasse
|
X-kursene
Kursene Geofag X, Matemtikk X og Teknologi og forskningslære X er de eneste 3-timerskursene. De hører med til programområdet REALFAG. De er først og fremst beregnet på elever som velger matematikk R1 eller S1 og derfor mangler 3 timer på grunn av fritak i fellesfaget matematikk (2T og 2P). Kursene kan også velges av andre elever
Geofag X
Geofag X er beskrevet over. Se Geofag 1.
Geofag X er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for.
Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
Geofag X
|
|
Jorda i forandring
|
Naturkatastrofer
|
Geofaglig
verktøykasse
|
Matematikk X
Formål
Matematikk er et fag som på en sentral måte preger vår moderne sivilisasjon, både som redskap til å forstå og fungere i samfunnet, og som bærer av en tradisjon med røtter i mange av verdens gamle kulturer. Matematikk brukes for å utforske universet, til å systematisere erfaringer og til å beskrive og forstå naturgitte og samfunnsmessige sammenhenger. Menneskets glede over arbeidet med faget i seg selv har vært en inspirasjonskilde til utvikling av matematikken.
Programfaget skal gi en innføring i tallteori, komplekse tall og sannsynlighet og statistikk. Det skal vise hvordan vekselvirkning mellom matematiske emner og anvendte problemer gir gjensidig nytte. Videre skal programfaget knytte matematiske emners historiske utvikling til ulike kulturer.
Struktur
Matematikk X bygger på matematikk Vg1T og er spesielt beregnet for elever på Vg2 som velger matematikk R1.
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Matematikk X
|
Tallteori
|
Komplekse tall
|
Sannsynlighet og statistikk
|
Teknologi og forskningslære X
Formål
Teknologi og forskning er en del av vår kulturbakgrunn og utgjør et grunnlag for vår levestandard. Faglig og teoretisk kunnskap kombinert med evne til å tenke kreativt og nyskapende blir en stadig viktigere utfordring i samfunns- og næringslivet. I en tid der teknologien griper inn på mange områder i arbeidsliv og privatliv, er nyskaping gjennom bruk av teknologi og eksperimentelt arbeid sentralt. Et samfunn trenger teknisk og naturvitenskapelig kompetanse for å sikre framtidig velferd. Den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen er omfattende, og det skjer stadig teknologiske nyvinninger. Teknologi og forskningslære representerer to ulike kunnskapsområder, men er likevel knyttet sammen. Programfaget skal bidra til å vise at samspillet mellom disse områdene kan skape en arena for kreativitet og innovasjon.
Programfaget skal gi grunnleggende innsikt i naturvitenskapelige og teknologiske utfordringer og problemstillinger i samfunnet. Det skal søke å gi en helhetlig forståelse av at teknologi og naturvitenskap er i utvikling, og at det skaper etiske utfordringer. Samtidig skal programfaget gi et grunnlag for å vurdere og diskutere teknologiske produkter og konsekvensene av dem for samfunnet. Programfaget skal gi erfaringer med realfag i praksis og skape en arena for undring og nysgjerrighet. I tillegg skal det gi innsikt i vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi sett i et historisk perspektiv, og bidra til å øke bevisstheten om vår egen plass i tid og rom.
Struktur
Teknologi og forskningslære X er spesielt beregnet på elever på Vg2 som velger matematikk programfag. Faget gir ikke full fordypning.
Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
Oversikt over hovedområder:
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
Teknologi og forskningslære X
|
|
Den unge
Ingeniøren
|
Den unge forskeren
|
Teknologi,
naturvitenskap og samfunn
|
|